Det første vi får se denne kvelden er en stige. I elleve år på rad har det vært publikumsforedrag på Vitenfabrikken i Sandnes i anledning Schizofrenidagene i Stavanger, og Paul Joachim Bloch Thorsen innleder med å fortelle om seg selv og kameratflokken sin i skoletiden. Han putter seg selv midt på stigen (han trodde selv han var flinkere enn han faktisk var), og under ham vaket den oppfinnsomme bestekameraten Gunnar. Gunnar ble sett på som en bølle men var begavet, kunne skru moped, kjørte stor gressklipper og naila dataspill som var rene evnetesten.
Nederst på stigen var Ronny, ett år eldre og med et år på barnevernsinstitusjonen og skolehjemmet Lindøy i bagasjen.
– Kul type, jeg husker at han stod i bar overkropp og styrtet en kartong med melk etter å ha gått med avisen, sier Paul Joachim.
Marius på sin side, over Paul Joachim på stigen, hadde foreldre som kjørte BMW med integrert mobiltelefon (vi snakker 1987), ønsket seg dongeribukse for han hadde bare Lacoste-klær kjøpt i Frankrike, og leste tykke bøker på engelsk om annen verdenskrig. Mye alene hjemme, barnevakten var en moviebox og fritt utvalg fra den lokale videosjappa.
Til slutt Helge, en supermann helt øverst, kjekk, flink i fotball og på skolen.
Plasseringen på stigen var ikke låst. Ronny fikk en gang stafettpinnen sist av alle og presterte likevel å vinne hele løpet. Da jublet til og med jentene som ellers bare var gufne mot ham.
– Det var en aksept for at noen var skamdårlige i ting og at andre var flinke i ting. Hvis du gjorde en innsats, kunne du klatre i stigen. Og hvis du gjorde det dårlig, hadde du noen å være med likevel.
Fra stige til sky
I dag er hele stigen borte, erstattet av en sky. Supermann Helge har blitt normen. Ungdommen har aldri vært så flinke til alt mulig som de er nå. (Men de vet ikke hva de skal bruke det til.) Den nye standarden – superheltnivået – er greit for Helge, men hva med Gunnar, Ronny, Marius og Paul Joachim? Det har oppstått et enormt gap mellom de som får det til og de som ikke får det til. Uten en stige å klatre på, kommer de som ramler ned fra skyen seg ikke opp igjen.
– Når jeg har forelesning for nye medisinstudenter sier jeg gjerne til dem at de kan være takknemlige for at skoleprosjektet har passet for dem, forteller Paul Joachim. – Under korona har de omtrent tjue prosentene som ikke får det til, fått et glimt av Edens hage – et innblikk i hvordan hverdagen kunne vært med hjemmeskole og en-til-en undervisning.
Superheltene? Hele gjengen ramlet ned fra skyen, ingen kunne poste festbilder på Instagram i 2020. Litt kjipt for dem men en lettelse for mange andre.
Skolen – en 250 år gammel oppfinnelse
En slide med bilder av pyramidene i Egypt, den kinesiske mur, Akropolis og Colosseum fyller lerretet. – Visste dere at alt dette ble laget LENGE før skolen oppstod i sin nåværende form? Dette er beviset på at det går an å kunne noe og gjøre noe også uten skolen! sier Paul Joachim, og fortsetter: – Strever barna dine på skolen, må du aldri si til dem “du blir ingenting hvis du ikke går på skolen”.
Før den industrielle revolusjon hjalp barna til hjemme på gården og så videre, og noen gikk etterhvert i lære. Da skoleplikten ble innført mistet familiene viktig arbeidskraft. I dag tar vi skolesystemet for gitt selv om vi vet at det ikke er den beste måten å lære på. En mentor, en svenn eller små grupper gjør jobben bedre.
– De som er sosiale fra før, elsker skolen og blir enda bedre. De med sosial angst trenger derimot en gradvis opptrapping og eksponering med hensyn til det sosiale, ellers ligger de langt over terskelen for stresstoleransen sin. Om du er stiv av skrekk bruker du all kapasiteten din på å skjønne hva som skjer, og du er ikke i stand til å lære.
– Teoretisk kunnskap kan læres like godt og kjappere gjennom et dataspill enn hva man får til på skolen. Vi kunne frigjort skoletid til å lære om de viktige tingene – livsmestring, kroppsøving, psykisk helse og sosialt samspill, mener Paul Joachim.
Depresjon og tenkebrems
Men tilbake til skyen. De som faller ned, går på en smell. – Det kan gjerne skje etter et kjærlighetsbrudd, en infeksjon … De som opplever dette klarer ofte å ta det igjen. Men toget går så fort! Og ungdommen har det travlere enn noen gang før å hoppe på igjen.
– Under en depresjon slutter hjernen å funke. Hukommelsen virker ikke, du greier ikke å lære, du rammes av en kognitiv sluggishness. Når du har kommet deg ut av depresjonen, sitter det fortsatt en tenkebrems i hjernen. Rett etter depresjonen kan noen si – jeg er visst ganske dum, nå er det bevist! Men har du vært deprimert i tre måneder, skal du etterpå gi deg selv tre måneder til for å hente deg inn etter tenkebremsen.
Omtrent 8 % av barn har psykiske vansker, noen forbigående, andre mer langvarige. Depresjon og angst forekommer oftest. Mange av de som rammes har store utfordringer med å opprettholde fysisk aktivitet, noe som medfører dramatiske 15–20–30 års redusert levetid og økt risiko for livsstilssykdommer.
Finn det du elsker!
– Derfor er det ekstremt viktig å ta tak i den fysiske aktiviteten. Riktig fysisk aktivitet gir deg bedre selvfølelse, selvtillit og selvkontroll og det er positivt for sosial interaksjon. Det endrer adferd, øker tilstedeværelsen, reduserer fysiske spenninger, gir deg en boost av endorfiner og gjør deg bedre i stand til å lære. Altså er det tullete å ikke ta det inn i skolen og i terapien! understreker Paul Joachim.
– Selv skoleveien har forsvunnet. Den hadde en kjempeviktig funksjon, spesielt for de urolige barna. Å rusle et par kilometer før og etter skoledagen fører til et bedre psykososialt miljø. Vi må ta det inn i skolen igjen på en gøy måte.
En fedmeklinikk for unge satte sammen flotte program for kosthold og trening og målsetting for vekttap – og spilte fullstendig fallitt. Det nytter visst fint lite å begynne med å telle kalorier og puls. Rosinen i pølsa:
– Finn det du elsker først! Kanskje er det bueskyting. Første gangen klarer du å skyte ti piler. Kanskje blir du motivert til å gå en tur etterpå slik at du klarer å skyte tjue piler neste gang.
Gaming og Some
Hva med dataspill og sosiale medier da? Det sies at 96 % gutter og 63 % jenter gamer. “Alle” er på sosiale medier.
– Hvorfor spiller de? Er det noen som truer eller tvinger dem til det? ler Paul Joachim. – Spillutviklerne er eksperter til å holde oss i flytsonen, der vi ligger i randsonen av det vi får til og opplever mestring. Gaming er sosialt og det finnes et spill for alle. Bruker du en helg finner du det som passer perfekt for deg. Litt vanskeligere er det å finne den beste fysiske aktiviteten, nytter liksom ikke å sparke en ball rundt i ti minutter for så å si at fotball ikke er for deg. Det burde vært høyt prioritert på skolen å finne den fysiske aktiviteten som passer aller best for den enkelte. Når en time med aktiviteten føles som fem minutter … Det er gull!
Er stolt – vil vise
Alle barn vil vise frem det de er stolt av til dem de er glad i. Hvor mange ganger veslejenta kommet til deg med en stein på vei hjem fra barnehagen? Se, så fin! Like mange ganger har du vel sagt – wow, den var kjempefin! Behovet som stilles i sosiale medier handler i bunn og grunn om det samme som steinen og det lille barnet.
– Når poden har levlet opp i dataspillet må foreldre koble seg på og vise samme entusiasme som de gjorde med steinene. Får ikke barna og ungdommene dele det de er stolt av med deg, kan du ikke regne med at de kommer til deg når det skjer noe kjipt på nettet.
Slide hentet fra foredrag
Deppa etter spilling
Når du spiller dataspill, sliter du ut hjernen samtidig som kroppen beveges lite. Det betyr at du får mye kroppslig energi samtidig som du har lite tiltakslyst. Med andre ord kan du gjøre noe, men du orker ikke. Etter en økt med gaming sitter du igjen med en ubehagelig følelse som kan minne om depresjon. De beste gamerne i verden kjenner godt til denne post-gaming deppetilstanden.
– I Playwell E-sport og Bergen E-sportakademi kombinerer vi fysisk aktivitet med gamingen, det er den eneste måten å prestere på på toppnivå, sier Paul Joachim, som bidro til å starte e-sportakademiet. – Vi hopper tau og trener kjernemuskulatur, ellers blir det musearm og dårlig holdning. Sitter du oppreist og fremoverlent får du bedre resultater.
Gaming bør altså balanseres med den fysiske aktiviteten som er riktig for deg.
Tiktok Tiktok Tiktok
TikTok, på sin side, kan godt få noen varsellamper til å lyse. Morsomme memes gjør at “ingen” er redd for det, men det er det eneste sosiale mediet som utpreget handler om video i helfigur og gjerne duetter med og imitasjoner av en “perfekt” person.
– Du skal altså gjøre noe med hele kroppen for å få dette til, og mange øver og øver i en nærmest tvangspreget repetisjon. Likevel – uansett hva du gjør blir det ikke likt originalen. Mange legger ikke ut videoene sine engang, men de trener og ser på sine egne videoer, sier Paul Joachim, som mener at TikTok har bidratt til spiseforstyrrelsesbølgen som begynte allerede før pandemien.
– Tenåringsjenter kan mye mer om nettet og apper enn mødrene sine og mange opplever at de har ingen å spørre når det er kjipt. Vi må lære barna våre at status ikke har noenting å si. Når barn føler at det forventes at de trener eller studerer, har det gått for langt. Vi skal heller finne ut hvilket liv vi vil leve enn hvilken jobb vi vil ha. Aldri trene, bare leke. Aldri jobbe, bare leve.
… apropos bevegelse; ta gjerne en titt på denne YouTube-snutten før du går:
Registrer din epostadresse
Registrer din epostadresse
