Hvor mye skal vi overlate til maskinene?

Artikkelen er hentet fra magasinet Psykopp, nr 1, 2018

Han er trolig landets eneste skrivende forsknings-journalist, og han har mye på hjertet. – Min greie er å kombinere forståelig og lettfattet formidling med oppdatert vitenskapelig kunnskap. Det gjør jeg gjerne ved å provosere. Noen ganger må man kaste inn en brannfakkel for at folk skal våkne, sier Klassekampen-spaltisten, Bjørn Vassnes. Nylig kom han ut med boken «Frostens rike».
– Det er en bok om kryosfæren, altså den frosne delen av jorda og hva den betyr for oss. Den har møtt stor interesse i utlandet og skal nå gis ut på flere språk; tysk, engelsk, polsk og koreansk, foreløpig. Det er spennende at verden viser stor interesse for dette feltet. I Norge derimot, er interessen laber. Litt merkelig egentlig, vi er jo etter sigende født med ski på beina.

‍
HEMMER BARNAS UTVIKLING
Et annet tema som i stor grad opptar forskningsjournalisten er barnas rolle i teknologiens verden, et tema han blant annet tar for seg i boken «Homo digitalis» (Margbok, 2015).
– Det er skremmende. Det starter allerede på fødestua. Fødselen skal dokumenteres, og det første barnet ser er ikke fars ansikt, men mobiltelefon hans. Tenk litt over det. Husk at selv om teknologien gir oss fantastiske muligheter, må vi også være klar over at den har dramatiske konsekvenser, sier Bjørn Vassnes, som i boken roper et varsku med tanke på barn og digitale medier.
– Barn får ikke mulighet til å utvikle sine kognitive og sosiale evner slik de skal, og forstyrres i den utviklingen som hjernen er forhåndsprogrammert til, sier Bjørn Vassnes som mener at foreldre må ta dette innover seg.

‍
– Jeg har fulgt denne utviklingen i mange år, og ser hvilke skadevirkninger den har for barn. Når de til stadighet sitter med ulike skjermmedier, går de glipp av verdifull tid til kontakt med levende mennesker. Dette får følger på mange hold, som alle er godt dokumentert. Det hemmer barnas sosiale, kognitive og personlige utvikling. De mister evnen til å lese kroppsspråk og emosjonelle signaler.

‍
MISTER NOE VIKTIG
Bjørn Vassnes snakker med stort engasjement.
– Dette er viktig. Veldig viktig. Spørsmålet er hvor mye av hjernen vi kan outsource før vi slutter å være menneske? Det går en grense for hvor mye vi kan overlate til maskinene før vi mister noe viktig, før vi taper sammenhengene av syne, sier han og fortsetter;
– Datamaskiner og internett skulle revolusjonere skolen. Men slik gikk det ikke. Forskning gjort de siste 20 årene har vist at den store IKT-satsingen på skolen har vært mislykket. Der man har satset mest, har resultatet blitt dårligst. Dette er en internasjonal problemstilling. Undersøkelser viser at den massive data- og skjermbruken hemmer den naturlige læreprosessen, mens de mediene og metodene skriftkulturen har utviklet, fremmer den. Ta for eksempel Finland og Sør-Korea. De har vært restriktive til bruk av data i skolen, og er blant de landene som gjør det best i skoleundersøkelser.

‍
ET TANKEKORS
Vassnes gir også tommel ned til dem som hyller den oppvoksende generasjons evne til å multitaske – å gjøre flere ting samtidig.
– Ungdom kan høre på musikk, spille et dataspill og chatte med en venn – samtidig. Dette er skadelig, både for konsentrasjon og oppmerksomhet, sier Vassnes og forklarer;
– Vi har to typer oppmerksomhet. Den ene er hyper-oppmerksomheten; evnen til å observere det som skjer i periferien av synsfeltet, den andre er den dype opp-merk som heten, som er evnen til å fokusere på noe og reflektere over det. Hvis vi bare trener hyper opp merk-som heten orker ikke hjernen å fokusere på èn sak i lengre tid. Resultatet ser vi på studenter i dag, de sliter med kortere oppmerksomhetsevne, både når det gjelder å lese en lengre tekst eller tenke grundig gjennom noe, sier Vassnes, og viser til enda et resultat av datarevolusjonen; google-effekten.
– Når vi lurer på noe, googler vi det. Vi tar oss ikke lenger bryet med å lære oss faktakunnskap. Sannheten er at uten kunnskap vil vi slite med å forstå og vurdere fakta. Det er med andre ord ikke bra for hjernen vår.  Faktisk går de store datagründerne, som Mark Zuckerberg og Eric Schmidt, ut og advarer mot sin egen teknologi. De sier rett ut at gode gammeldagse bøker er best for læring. Det er utvilsomt et tankekors.

‍