Velkommen til nye Psykopp.no!

Et ultimatum fra kona fikk ham i terapi

Abid Raja i forfattersamtale med psykiater Jone Schanche Olsen på storscenen i Stavanger Forum. Foto: Merethe O. Clausen, Impress
Abid Raja fikk klar beskjed fra kona om å oppsøke psykolog. Det var «pushet» han trengte til å bli fri fra grepet som trakk ham ned.

– Kan ikke du fortelle litt om ditt forhold til din terapeut, som du beskriver i boka? spør psykiater Jone Schanche Olsen.

Spørsmålet gikk til politiker, advokat og forfatter Abid Raja som er aktuell med selvbiografien «Min skyld – en historie om frigjøring». Raja var invitert til forfattersamtale under årets Schizofrenidager hvor Terapeuten var tema – og hele 1000 terapeuter satt i salen. 

– Jeg la ut akkurat på Facebook at nå skal jeg i verdens største gruppeterapitime, så det lover jo bra ... sier Raja og vekker stor humring i salen. 

En kamuflert mann

I boken forteller Raja om en rystende oppvekst hvor han beskriver både fysisk og verbal mishandling. Han har også tidligere delt fra erfaringene, men denne gangen lot han ikke skam styre narrativet, selv om han var veldig redd for hvordan boka ville bli tatt imot. Kona Nadia Ansar beroliget ham i prosessen, hun sa det kom til å gå bra. 

– Hun hadde rett i at den bare kom til å bli møtt med forståelse og respekt. Det er jo litt sånn at hun hadde rett nok en gang. Hun har egentlig alltid rett. Det tar bare litt tid å se noen ganger, smiler Raja. 

Kona sikret også at Raja kom seg til terapirommet. Hun så at mannen hadde behov for hjelp. 

– Kona mi er psykolog og for en del år siden da jeg var advokat, sa hun: «Du må til psykolog.» Jeg kan si at jeg var litt skeptisk til hele ideen og tanken. Og jeg syntes også at det faktisk var litt flaut. 

Men han lot seg presse, for han ville beholde forholdet, beholde Nadia. Kona hadde sagt at hun ikke var sikker på om ekteskapet kom til å vare om han ikke fikk hjelp. Så han bestilte time. Kamuflerte seg med både briller og caps, gjorde det han kunne for å ikke bli sett på vei til psykologkontoret. 

– Jeg sa jo dette til kona, da svarte hun: «Men du er jo gift med en psykolog!» Og det er litt rart, vi sier vi skal til tannlegen neste uke og kan ikke rekke det møtet. Men at du drar til en psykolog ... der tror jeg folk fremdeles kjenner på skamfølelse eller en flauhet. 

Raja retter en stor takk til konferansen, som bidrar til å normalisere. En takk til alle skritt på veien til å gjøre det like normalt å gå til psykolog, psykiater eller terapeut for å få hjelp – som å gå til tannlege.

Jone Schanche Olsen fortalte publikum at det var Abid Rajas bursdag. Her filmer Raja publikum som sang bursdagssang til ham. Foto: Merethe O. Clausen, Impress


Stemmen fra barndommen

Men hva var det Raja sleit med, hva måtte han ha hjelp med? Han tar publikum 16-17 år tilbake i tid. 

– Jeg var i anførselstegn en vellykket advokat, en kjendisadvokat. Klientene bare rant inn og kontoen bare bugna over. Men jeg kunne se meg selv i speilet og høre faren min si: «Du er ikke verdt noen ting.» Men nå var det jeg som sa det til meg selv.

Raja forteller at han ble født med analtresi: Endetarmen var ikke ordentlig utviklet. At han som barn var gjennom mange operasjoner, som ikke kunne ordne problemet. Faren la skylden på sønnen, og undret seg over hva galt de hadde gjort som fikk ham. Dette fikk Raja høre gjennom hele oppveksten. Ord som satte sterke spor. Ord som ikke forsvant. 

– Som godt voksen, ferdig med jussen, gått på Oxford, så jeg meg selv i speilet hver morgen og kunne si til meg selv: «Du er ikke verdt noen ting. Du får til ingenting.» 

Terapeuten som så ham 

Noen dager var det slik at han ikke kunne vente til den dagen tok slutt. Og på det verste var det nesten slik at han ikke kunne vente til livet tok slutt. Det var da kona sa at han måtte oppsøke hjelp. 

– Og terapeuten, hun hjalp meg. Jeg hører folk si du ikke blir kvitt den stemmen, men jeg ble faktisk kvitt den. Du blir kvitt den. 

For Raja gikk det ganske kjapt. Han forteller at terapeuten hjalp ham til å se grunnen til at han har en vanskelig dag. 

– Du gikk ganske lenge i terapi. Dette forholdet ditt til denne terapeuten, hva var det? undrer psykiateren. 

– Jeg opplevde at hun var veldig til stede i samtalen. Veldig omsorgsfull. Hun så alltid rett på meg – inn i øynene. Det ble en sterk kontakt. Hun viste meg ekstremt stor grad av forståelse: «Det er ikke rart at du har hatt det sånn. Det er ikke rart at du føler deg sånn. Det er ikke rart at du har slike dager.» Om og om igjen.

Han var veldig åpen fra første samtale. Taushetsplikten gjorde ham trygg. Her kunne han si hva han ville, og det han trengte. 

– Det gjorde at vi kom mye raskere til problemenes kjerne. Jeg følte at hun var både en venn, og det er litt kleint å si det – men også litt moderlig og kjærlig i forholdet. Hun var sikkert bare profesjonell, men det var slik jeg opplevde det. Jeg følte at det var ekte empati. 

– En moderlig, kjærlig venn, oppsummerer psykiateren.

– Det vil jeg faktisk si, ja. En moderlig, omsorgsfull og kjærlig venn som ville meg vel. Hun ville hjelpe meg til å bli kvitt de stemmene. Jeg tror det var det som gjorde at jeg åpnet meg mye. 

Historien Abid Raja forteller i boka «Min skyld – en historie om frigjøring» har truffet bredt og dypt. I november fikk han Bokhandlerprisen 2021. Foto: Merethe O. Clausen, Impress

Veien videre

Det har gått bra til slutt, han ville ikke gjort noe med slutten. Men hvis han kunne gjort noe med starten, ville han satt strek over hele barndommen. 

– Jeg treffer ofte andre folk som har gode, kjærlige forhold til sine foreldre. Da blir jeg oppriktig misunnelig. Jeg blir glad på deres vegne, men så kjenner jeg også at jeg har det savnet. 

Han husker ikke noen gode stunder fra oppveksten i hjemmet. Aldri noen kjærlige øyeblikk. 

– Jeg vet ikke om det lar seg reparere. At du aldri har blitt klemt eller kost med, verken av far eller mor. Men jeg har hatt mange gode personer som har hjulpet meg, i boka refererer jeg til min landsby av oppdragere. 

Raja skriver om barnevernsansatte, lærere og andre som har bidratt til at han likevel kunne få et godt liv. Også en viktig bibliotekar er nevnt. 

– Bibliotekaren som ser at jeg kommer inn, og hjelper meg til å forstå litteraturens betydning. Som rett og slett skapte en alternativ verden for meg hvor jeg kunne være. Alt det far min sa var det ene, og alt litteraturen viste at jeg kunne være: Min egen lille verden som jeg kunne flykte inn i. 

Han vet så godt hva han ikke fikk med seg i barndommen. Hva han må og vil gi til sine. 

– Hvis mine barn sier at: «Faren min var der for meg. Han så meg. Han bekreftet meg. Og han overøste oss med kjærlighet.» Så vil jeg tenke «ok, jeg kan ikke gjøre noe med min egen barndom, men jeg kan bryte den arvesynden nedover». Jeg kan gjøre så mye som mulig for at mine barn skal bli voksne og tenke at de hadde en kjærlig far.

Faglig leder for Schizofrenidagene 2022, Henriette Rafoss Refseth, takket Abid Raja for bidraget til årets konferanse. Foto: Merethe O. Clausen, Impress

Last ned brosjyren

INTERESSERT I NYHETER eller INFORMASJON FRA OSS?
Registrer din epostadresse

Thank you! Your submission
has been received!

Oops! Something went wrong while submitting