Bør eldre slutte å kjøre bil?

– Et ekstra hjertelig velkommen til alle som er her for første gang, sa professor Ingelin Testad i åpningstalen, før hun fortalte litt om hva SESAM og WiseAge er, prosjektene senteret har gående, forskerskolen, kursene og erfaringspanelet.

– Del av din visdom, slik at alle kan få en bedre alderdom, sa hun. – Det skjer veldig mye veldig fort nå, og vi har et kanskje enda større behov for at WiseAge bidrar til forskningen og formidlingen.

Det er kort vei fra kursene og den nyeste kunnskapen til dem som trenger den. Målet er å redusere marginalisering som følge av aldring. – Men vi kan ikke bare springe enda fortere og gjøre mer av det samme. Vi må få fram flere perspektiver, sa Ingelin Testad, da hun presenterte seniorrådgiver Arnfinn Fiskå for forsamlingen.  

– Vi må anerkjenne andres virkelighet

Arnfinn Fiskå er sammen med Tora Aasland, Trygve Wyller, Geir Sverre Braut og John Nessa del av en arbeidsgruppe som skal se nærmere på fenomenet aldring i et flerfaglig perspektiv. For hva er egentlig aldring? spurte Fiskå. Er det bare forfall og avvikling? Er det vekst og visdom? Er det en prosess som ubønnhørlig går sin gang, eller er det en prosess som kan påvirkes og kanskje til og med bremses eller snus? Hvordan beskriver og håndterer vi det faktum at vi blir eldre?

– De sier du kan bytte ektefelle, men du kan ikke bytte fotballag, sa Arnfinn Fiskå til latter fra salen, og trakk fram fotball som et eksempel for å underbygge sine poenger. – Noen ganger når du hører to menn som diskuterer fotball, er det ikke til å tro at de har sett den samme fotballkampen, sa han. – Det er fordi blikket er preget av interessen. En som ser objektivt på fotball, er egentlig ikke interessert i fotball, det er nå min mening.

Men sånn er det også på andre områder, var poenget til Fiskå. Det kommer an på øynene som ser og interessene en har. Hvor er det aldring foregår? Hvilken kultur foregår den i? Hva er rammen og innholdet i det å bli eldre? Økonomen spør hva et gammelt menneske koster samfunnet. Litteraturviteren spør hvordan forfatterne skildrer alderdommen. Og spør du aldersgruppen det gjelder, får du ulike perspektiver og forskjellige svar. For de eldre er heller ingen ensartet gruppe.

– Mitt poeng er at det er mange ulike måter å se ting på, sa Arnfinn Fiskå. – Det er helt i orden med ulike perspektiver. Det som er farlig, er å tro at ditt perspektiv er den eneste virkeligheten. Skal vi jobbe med noe så stort som dette, «Livet er aldring», så må vi si det vi mener er rett og viktig, men vi må også anerkjenne andres virkelighet som viktig.

SESAMs oppgave er å utvikle en bredspektret, flerfaglig, multiperspektivisk og forskningsbasert forståelse for disse tingene. – SESAM skal være til hjelp så vi får en bedre alderdom, ikke bare for det enkelte mennesket, men for hele samfunnet, avsluttet Fiskå.

Førerkort og frihet

At det kan være til dels svært ulike perspektiver på saker og ting, fikk forsamlingen demonstrert allerede under samtalen om eldre og bilkjøring mellom Geir Sverre Braut og John Nessa. De to var kanskje ikke så uenige seg i mellom, men især Nessa var temmelig skeptisk til politi og myndigheters vurderinger.

Bakgrunnen var at det på flere hold har vært uttrykt bekymring for eldre trafikanter. Statistikken viser at personer over 75 år står for en uforholdsmessig stor andel av risiko, årsak og ofre i trafikken, om lag 20 prosent, visstnok. Særlig svekket syn og nedsatt reaksjonsevne trekkes fram som årsaker.  

– Det er veldig sterke saker, sa John Nessa, fastlege i Hjelmeland kommune gjennom 40 år.

– Bilister over 75 år er problemet. Vi forårsaker mye død og fordervelse, sa han, tilsynelatende til forsamlingens store munterhet. Nessa og Braut er i det hele tatt to lune og godmodige herrer som til stadighet fremkalte salens latter og humring.

– Men vi må jo ta det på alvor. Det er et faktum, ikke bare en mening, sa John Nessa. – Vi må få snudd det. Men statistikken tyder på at alder i seg selv er en risikofaktor. Vi blir bare farligere og farligere, jo eldre vi blir. Og svært mange av disse farlige eldre, må tas ut, som det heter. Det er logikken hvis vi skal ta politi og vegvesen på alvor. Svært mange av oss må slutte å kjøre bil.  

Helseattest

– Når du har fylt 80 år, må du ha helseattest for å kjøre bil. Hvordan foregår det? Hvordan går du fram på legekontoret ditt? ville Geir Sverre Braut vite.  

– I den ordningen ligger det at det er sykdom som er årsaken, sa John Nessa. – Vi må identifisere de syke og ta dem ut, helst før de blir syke. – Vi har hatt denne ordningen i minst 15 år nå, jeg tviler på at det er et målrettet tiltak. Statistikken tyder i hvert fall ikke på det.

– Men altså, når de kommer til mitt kontor, så snakker jeg jo med dem, først og fremst, sa John Nessa. – Deretter har vi det jeg kaller selskapsleker, det vil si noen nevrologiske tester av ulike slag. Folk blir litt stressa av slike tester, så da må vi bruke litt tid på det også, å få dem til å stresse ned, før vi så undersøker syn og hørsel. Og så skal jeg jo konkludere.

Slik John Nessa ser det, har Helsedirektoratet sagt at han ikke skal hjelpe folk, men sortere dem. Han skal sortere bort «de råtne eggene i kurven», som han selv sa. Det er en vurdering han er pålagt å gjøre som lege.

– Jeg har lært av Pippi Langstrømpe at den som er veldig sterk også må være veldig snill, sa John Nessa. – Så jeg prøver å være så snill som mulig. Men jeg synes jeg har god faglig grunn til å være snill, for jeg synes det er et syltynt faglig grunnlag vi skal sortere på.

Et tungt ansvar

– Men det er vel heller ikke så kjekt å sende folk ut på veien som kjører ned en jogger i Ryfylke etterpå? kommenterte Geir Sverre Braut, som berørte dette med ulike perspektiver igjen. – Da jeg var hybelboer i Oslo, savnet jeg aldri bil, sa han. – Men på Bryne, der jeg nå bor, ville jeg vært passivisert og marginalisert uten bilen.

– Jeg er gift og bor på Nessa med ei dame som dessverre er fryktelig sosial og bruker bilen 4–5 ganger om dagen. Det er ingen gudsforlatt plass, men det går sjelden buss og det er for mange bratte bakker til å sykle. Hvis hun hadde mistet sertifikatet, måtte vi ha funnet oss et annet sted å bo. Så det betyr veldig mye i negativ forstand å bli sortert ut. Det er et tungt ansvar som går begge veier, sa han.

Veien videre

Men hvordan skal vi håndtere dette på en forsvarlig måte? Hvordan skal prosessen være? En mulighet er selvsagt en aldersgrense, og bare ta ut alle bilister som har fylt 75 år. Men det er også en mulighet å være proaktiv, mente de to, og holde kurs for eldre bilister.

– Statens vegvesen har kurs for bilister over 65 år, sa Geir Sverre Braut. – Men jeg har vel inntrykk av at de ikke er så veldig populære.

– At de ikke er så populære kan tyde på at de er nødvendige, sa John Nessa.

– Vi lever i et samfunn der du fritt kan velge kjønn, men vi har ikke kommet så langt at vi kan velge alder ennå, sa Geir Sverre Braut. – Kanskje er det ikke helseattesten som er det viktige, men en seriøs og ærlig samtale om når nok er nok? Når du er ukomfortabel med å kjøre gjennom et kryss som du sorgløst har kjørt gjennom i alle år, er det kanskje på tide å tenke over det? Det å ha disse samtalene med folk, tror jeg er det vesentlige.

– Ja, slike samtaler kan hjelpe oss til å se oss selv, sa John Nessa. – Selv om vi er svekket i armer og bein, har vi ennå refleksjonsevne. Jeg mener legeattesten er et feilspor. Det er et overgrep å ta sertifikatet fra folk. Den rette til å håndtere disse spørsmålene, er ikke fastlegen, men juristen.

Et aldersvennlig samfunn

WiseAge-dagen 2024 kunne ellers by på innlegg om «Ernæring og fysisk aktivitet som hjørnestener i forebygging av skrøpelighet og demens» av dr. Miguel Borda; «Anbefalinger om ernæring for eldre med kroniske sykdommer og demens» ved professor Tommy Cederholm; orientering om siste nytt innen forskningen ved professor og forskningsleder på SESAM, Dag Årsland, og et foredrag om «Eldre, alkohol og medisiner» av overlege Torgeir Gilje.

– For mange av oss kan pensjonsalderen komme til å vare en tredjedel av livet, minnet Anne Berit Rafoss om i et Teams-opptak fra Brüssel. Hun er prosjektleder ved Senter for et aldersvennlig samfunn.  – Det er like mange år fra 60 til 90 som det er fra 30 til 60. Det må vi planlegge for, både enkeltvis og som samfunn.

Det betyr at vi må tenke aldersvennlig helt fra starten av. Det griper inn i alle deler av livet. Universell utforming, lokalkunnskap og medvirkning gir et aldersvennlig samfunn. Og det innebærer at vi alle bør tenke gjennom hvor og hvordan vi vil bo, hvem vi vil omgås og hva vi ønsker å fylle dagene med.

– Glem fyrstekaken!

Vi har visse forventninger til at myndighetene vil ta vare på oss. Men mye tyder på at vi kommer til å få en ressursknapphet og at den enkelte må ta et større ansvar for sin egen alderdom.

– Eldre er ikke som før, sier Anne Berit Rafoss. – Glem fyrstekaken!

Eldre er en ressurs med mye erfaring og kompetanse, og at mange eldre har lyst til å bidra og være aktive. Inkludering, medvirkning, tilrettelegging og deltakelse er viktige stikkord i et aldersvennlig samfunn, som ikke bare øker livskvaliteten for de eldre, men er et gode for hele samfunnet.