Velkommen til nye Psykopp.no!

Ikke overse de stille barna

De som roper, får ofte svar. De som er stille, kan ha like mye behov for hjelp.

«Du liker ikke meg, du». 

Ingrid Lund så på jenta foran seg. Det er avslutning for 10.klasse, og det var ikke en setning klasse- forstanderen ventet seg.

«Joda, det er klart jeg gjør»,svarte hun og satte opp et typisk koselig fjes. Hvor hunbekreftet og lyttet, slik som bekreftelseskurset tilsa. Gjenta og speilebudskap, men uten å være i kontakt.En automatisk, pedagogisktelefonsvarer var installeret.

«Hvorfor sa jeg det?», tenkte Ingrid Lund.

«Det er ikke ekte. For på innsiden er jeg fortvilet. Trodde jeg var en voksen som så alle. Men denne jenta hadde en opplevelse av at ingenhadde sett henne.»

Det er jo deilig med en manual, med klokespørsmål. Men den kan like gjernehindre kontakt

Vennskap

Sørlendingen Ingrid Lund har saleni sin hule hånd. Hun er midt i innlegget sitt om «De stille barna» påkonferansen «Mot til å se, evne til å handle»på Sola. Forskeren har tattdoktorgrad på å følge 15 stille ungdommer mellom 12 og 18 år. Nå forteller hun om egneerfaringer og hva andre skal gjøre i møte med de som ikke viser mest igjen.

Det går an å være stille og ha det fint, men det er ikke de Lund har fokus på. Det er de barnog unge som trekker seg tilbakeog blir stillenår de ikke har det bra. Utfordringene kommernår stillheten hindrerbarn og unges læring, gir enannen atferd enn forventet og hindrer vennskap.

Å være oppmerksomt til stede, lære,leke og sam- arbeide er ikke lett når det er kaos på innsiden,    og når en ikke kjenner seg trygg. Når mantrekker seg unna, avviser andre, gjemmer seg på do, har nedsatt stemningsleie,sover og spiser dårlig. Da  er detvanskelig. Dette er barn som viser oss det Lund definerer som en innagerendeatferd, motsatt

av utagerende atferd. De er ikke innagerende. De viser en innagerende atferd i den konteksten, i den situasjonen.

Glem manualer

Konferansens mål er å gi mot til åse, og evne til å handle. Lund mener det er helt nødvendig at voksnekjenner til hvor vondt det er å stå utenfor.

–  Har dere kjappe løsninger, eller har gått på kurs i10-stegsmodellen for å gjøre noen lykkelige, vil dere streve. Det er jo deilig med en manual, med kloke spørsmål. Men den kan like gjerne hindre kontakt. Husk at her er det barn som strever med å få uttrykt seg, de kan være engstelige og kanskje trenge litt mer tid og tålmodighet. Så dere må være gode på relasjoner. Ikke minst egen kompetanse på relasjoner.

Lund er forsker, men har også jobbet som familieterapeut. Da bruker hun seg selv. Stiller åpne og undrende spørsmål som kan legge til rette for dialog.

–  Jeg kan for eksempel si: «Jeg trenger å vite mer om hvordan duhar det, for at jeg skal bli en bedre voksen.» «Hva trenger du av meg?» Så kandu få svaret «Vet ikke».Min viktigste agendaer at når barnet ellerungdommen går fra samtalen, skal de ikke ha et inntrykk av at jeg har gitt opp,eller at dette var vanskelig. Det blir viktig å være en varm voksensom tar sårbarheten på alvor, samtidigsom du positivt leder dem videre.

Voksne må ta ansvar for hjelpesløsheten selv. Du skal ikke lekke den.

Er andre bedre enn deg?

Ingrid Lund forteller at også de stille barna, helt nede i barnehagealder, kan ha et høyt indre stress. Det har forskning vistved å måle kortisol-nivå. Mange av disse barna blir oversett. For de skrikerikke. De skaper ikke trøbbel. Så det kan være lett å gå forbi dem i en hektiskhverdag.

–  Dere må spørre og ikke slippe tak, selv om dere blir avvist. Menså må dere også spørre dere selv; er det andre kollegaer som får det bedre til med denne ungdommen? Er vi så fleksible at vi kan bytte?Og også verdsette det, fremforat det blir et problem og en konkurranse om hvem som er best 

Lund oppfordrer til at en utfordrer hverandre og seg selv. Er det takhøyde nok påarbeidsplassen til at dere kan si til hverandre: Dette er jeg god på! Dette ermin styrke som jeg kan ta med meg i møter med unge. Og ikke minst: Detteutfordrer meg. Hva er til hinder for at jeg kan gjøre en god jobb? Er det lov ådumme seg ut på jobb?Har en avklart dette, går enbarn og ungdom i møte på en bedre måte.

«Er det noen som liker denne gutten?»

Ikke lekk hjelpesløshet

Det er klart en likevel kan føleseg hjelpesløs, irritert og motløs.

– Voksne må ta ansvar for hjelpesløsheten selv.   Du skal ikke lekke den. Da får du heller si«Nå vet jeg ikke mer hva jeg skal spørre om. Har du tips?» Eller skriv ned et spørsmål, og be den unge svare til neste gang. Behold tråden, uansetthvor vanskelig det kan være. Den voksne må ta ledelsen, bekrefte at det ervanskelig, men beholde optimismen. For de unge vet at de er avvisende.

Magefølelse er ikke det som står øverst på prioriteringslista i akademia.Magefølelse skal ikke være enstyringsmekanisme, men kan gi oss refleksjoner vi kan ta med oss. Bruk bådehode, hjertet og mage når dere møter barn, sier Lund. 

Vekttall ikke alt

Lundvar på et ansvarsmøte nylig, der hun spurte:

«Er det noen som liker denne gutten?»Da ble det helt stille, blanttusenvis av vekttall. «Ja, vaktmesteren», sier en.

–Vi fikk han inn i gruppa. Han var uten vekttall, men hadde kunnskap som gjorde at guttenfikk både hans, og også konas tillitt. Etter at de kom med      i gruppa, ble det fart på tingene.Helt andre historier om gutten kom frem.Vaktmesteren og kona var helt uten vekttall, men haddenoe annet viktigere i akkurat dennesammenhengen: Et stort hjerte og et klokt hode i møte med en sårbar gutt.

Ikke gli unn

For at det stille barnet skal fåhjelp, må alle trø til. Hjemmet, trenere, venner, hjelpeapparat. Det skallegges til rette for inkludering, gode opplevelser og følelser, og mestring.Det skal balanseres, pushes og samtidig ventes. En må ha forventninger til barnog unge, alt annet er respektløst. Ikke gli unna fordi det er vanskelig, menerIngrid Lund.

Og til slutt setter hun på en filmfra en samtaletime med en stille ung jente. På metaspørsmålet: «Hvis du haddevært voksen, hva ville du gjort for deg?» svarte hun:

– Hvis jeg var lærer, villejeg snakket med eleven. Selv omhun var stri,må du snakke. Kanskje ta henne med på et grupperom. Bare snakke. Dersompersonen eksploderer, må du bare fortsette. Det kan være lurtå ha på en vifte, for når du blir sint, blir du varm. Vil du virkelig hjelpe,må du bare snakke og snakke og snakke. Du må aldri gi opp. ■

last ned
Vedlegg
INTERESSERT I NYHETER eller INFORMASJON FRA OSS?
Registrer din epostadresse

Thank you! Your submission
has been received!

Oops! Something went wrong while submitting