Ærespris til Mental helse Ungdom

Tekst: Guro Waksvik. Foto: Jan Inge Haga

– Det jeg er mest stolt av er at politikerne lytter til oss. De er tydelige på at vi er konkrete og konstruktive. Vi har jobbet hardt for å komme i den posisjonen. I dag er våre brukerrepresentanter ettertraktete og de får gode skussmål, sier Lorentsson.

Prisen tildeles årlig enkeltpersoner eller organisasjoner som har utmerket seg innen psykisk helse, og som har gjort en betydelig innsats for å fremme forståelsen av psykiske lidelser gjennom åpenhet, kunnskapsformidling, antistigmaarbeid, forskning eller behandling.

– Jeg er glad for at jeg har fått være med på å utvikle organisasjonen sammen mange engasjerte og dyktige folk. Når vi rekrutterer nye ansatte, får vi velge fra øverste hylle. Mange søker seg til oss fordi de vil ta et verdivalg. De vil bruke all kompetansen de har opparbeidet seg gjennom mange år til innsats for barn og unge, sier han.

Etter at Mental Helse Ungdom ble en selvstendig organisasjon, har utviklingen gått i en rasende fart.

– Det var en ønsket utvikling og en velsignelse fra sentralstyret i Mental Helse. I brukermedvirkningens navn skulle de unge få mer å si i egen organisasjon, forteller Lorentsson.

Han har hatt mange ulike verv og stillinger i organisasjonen. I 2023 ble han generalsekretær. Engasjementet for barn- og unges psykiske helse startet etter at han droppet ut av videregående skole.

Paradigmekampen

Under Schizofrenidagene holdt Lorentsson erfaringsforedraget Diagnoser og identitetsdannelse. Da var han innom et felt som opptar ham.

– Over mange år har det utviklet seg en kamp om paradigmene på psykisk helse-feltet. Mange kjemper for å overbevise andre om at sin forståelse er det eneste rette. Det fører ikke med seg mye godt.

I foredraget siterte han Stephen Fry: En av menneskehetens største feil er behovet for å ha rett, fremfor å være effektiv.

– Sitatet treffer meg skikkelig og er spikeren på hodet. Etter mange år har jeg nylig fått fjernet diagnosen Bipolar 2. Forklaringen på at jeg har hatt det vanskelig er at jeg har Tourettes og epilepsi. Det fikk meg til å tenke på paradigmene.

Diagnosene fikk han for to år siden. Behandlere han har møtt siden barndommen var bare opptatt av traumer og opplevelser, men viste liten interesse for å finne ut hva som var galt.

– Min frykt er at dersom alt skal forstås utfra den psykososiale konteksten man lever i, ender vi opp med å overse viktige nevrologiske biokjemiske ting. Takket være medisineringen for epilepsi, er livet mer stabilt. I tillegg har jeg kuttet ut alkohol. Epilepsi og alkohol er ingen god kombinasjon.

Epilepsi har forskjellige ansikter og kommer i mange former. Han har fronttallappsepilepsi, som har diffuse symptomer og nattlige anfall.

– Denne typen kommer ofte med selvmordstanker og depresjon

Vil løfte fram de som strever mest

– Mental Helse Ungdom har en aldergrense på 36 år. Det er vel en grense du har passert?

– Jeg klamrer meg fast til ungdomsbegrepet, sier han, ler og fortsetter:

– Heldigvis er det ikke lov å aldersdiskriminere i norsk arbeidsliv. Dessuten er jeg så heldig at jeg er tildelt organisasjonens hederstegn i gull, noe som medfører livslangt æresmedlemskap.

– Du har over 20 års engasjement fra feltet. Hvilke endringer har du sett, på godt og vondt?

– Jeg ser at det er økende interesse for brukermedvirkning, men den blir ikke alltid tatt på alvor. Vi må fortsette å jobbe for å sikre at når tjenestene inviterer oss inn, må det skje fra A til Å.

Han mener det har vært en positiv utvikling når det kommer til åpenhet. Åpenheten gjelder først og fremst de med depresjoner og lettere vansker.

– Jeg har alltid hatt en ekstra plass i hjertet mitt for de som har det aller vanskeligst. Dessverre klarer vi ikke alltid å representere dem på en god nok måte. Det er vanskelig å komme til de unge som er lagt inn på tvang og er i veldig sårbare situasjoner. Vi må fortsette å jobbe med å løfte fram de stemmene.

En verdig mottaker

Komiteen bestod av representanter for Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, folk med pasient- og pårørendeerfaring, fagfolk og programansvarlig for årets dager. Alle innkomne forslag ble nøye vurdert opp mot kriteriene for prisen. Prisen ble delt ut 7. november av faglig ansvarlig for Schizofrenidagene 2025, Marianne Skretting fra Stavanger universitetssjukehus og Målfrid J. Frahm-Jensen, styremedlem i Stiftelsen psykiatrisk opplysning.

– Vi mottok mange gode nominasjoner. Valget falt på Mental Helse Ungdom. Det er kjekt å gi prisen til en organisasjon som har gjort en ekstra innsats for de unge i mange år. Mental Helse Ungdom er en tydelig stemme som har brukererfaring og gode faglige meninger. De løfter barn- og unges psykiske helse og psykiatridebatten inn i samfunnet. Det er utrolig viktig, sier Skretting.

Både interesse- og brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner, fagfolk, forfattere og folk med pasienterfaring ble nominert.

– Det var et vanskelige valg. Mange gode kandidater ble veid opp mot hverandre. Ettersom konferansen i år handlet om barn, unge og unge voksne falt valget naturlig på årets mottaker. De har i over 20 år jobbet for å løfte fram barn og unges psykiske helse. Med en egen chattetjeneste bidrar de også med at barn og unge får noen å snakke med i krevende stunder, sier Frahm-Jensen.

– De har gode erfaringsformidlere som er ute og snakker om hvordan det oppleves å slite med psykiske vansker. De legger vekt på forbedring, muligheter og hva man kan få til, sier Skretting.

Frahm-Jensen mener Lorentsson er en god ambassadør for barn, unge og unge voksne.

– Han kan formidle er kritisk budskap med glimt i øyet slik at selv kritikk blir tatt godt imot. Jeg synes også det er viktig at han setter søkelys på somatisk helse og at psykiske symptomer kan ha årsak i uoppdaget somatisk sykdom. Det bør psykisk helse feltet være oppmerksom på, understreker Frahm-Jensen.

På vegne av komiteen håper hun prisen kan gi MHU et løft og ytterligere oppmerksomhet.