Å snakke sant om livet

Det er en regntung søndagskveld på Finnøy.  I Otto-huset på Judaberg har rundt 30 personer funnet hver sin stol. Det er ikke plass til stort flere i det lille kultur-huset. De har kommet for å høre sin tidligere ordfører Gro Skartveit og skuespilleren Espen Hana fortelle om sine livskriser – og veien ut av uføret. Mens folk finner stolene sine, gjør Espen og Gro seg klar til å gå på scenen.

Nerver

- Du starter med en sang, Espen, så tar vi det derfra, sier Gro.

Espen nikker.

- Den er grei, svarer Espen.

De har ikke manus. De tar det som det kommer.

- Vi har selvfølgelig jobbet sammen på forhånd. Vi kommer ikke uforberedt, men vi henger oss ikke opp i manus, sier Gro.

Det er ikke første gang de opptrer sammen. Forestillingen «Livet etterpå» har gått for fulle hus i Stavanger. Gro kjenner ekstra på nervene denne gangen. Hun kjenner de fleste som sitter der ute og venter.

- Ja, jeg er nervøs. Men jeg vet at de som venter bak forhenget vil meg vel, sier hun.

Mørkt tema

Det er Stiftelsen PsykOpp som står for arrangementet. Redaktør, Iselin Kleppestø Thorsen fra stiftelsen, har sett forestillingen flere ganger.

- Denne forestillingen er en samtale mellom Gro og Espen - som tar ulike retninger hver gang, derfor er hver forestilling genuin. Samtalen er fri og publikum tas med inn i opplevelsene de deler. Begge er til tider brutalt ærlige, sier hun.

-Vi gjør ikke dette for å snakke om oss selv. Vi gjør det fordi vi ønsker å være til hjelp for andre. Det er så mange som går alene med livssmerten, sier Gro.

Hun er politiker, født og oppvokst i bedehusmiljøet i Ryfylke. Espen er skuespiller, oppvokst i Pedersgadå i Stavanger.

- Vi har ulik bakgrunn, men har likevel mye til felles. Humoren for eksempel, sier Gro.

Det er mørke saker de prater om. Angst, alkoholisme, overgrep og depresjon.

- Det er ikke akkurat lystige temaer som står på menyen?

-Det kan du si. Vi snakker sant om livet, og livet går ikke alltid på skinner. De har alle erfart. Jeg tror ikke på et lykkelig liv, men jeg tror på et liv med lykkelige stunder. Det holder i massevis, sier Gro.

Espen nikker energisk.

- Dette er ikke en begredelig forestilling. Vi bruker mye humor. Og humor er medisin, det har jeg erfart, sier Espen Hana som har hatt stor suksess som skuespiller, låtskriver, komponist og sanger. Men livet var i ferd med å kollapse på grunn av alkoholmisbruk.

-Jeg vokste opp i Pedersgadå, og jo lengre inn i Pedersgadå man kom desto verre var det. Vi bodde i nummer 100. I mitt barndomshjem bodde det to generasjoner. Mennene drakk, kvinnene var avholds. Bestefedrene mine var begge alkoholiker, faren min også – og jeg ble det. Men det er fullt mulig å bryte den onde sirkelen. Det er jeg et levende bevis på.

Fikk livet tilbake

Han var i tenårene da han begynte å drikke.

- I perioder var jeg konstant full, til og med på jobb. Inger, kona mi, gikk fra meg da sønnen vår var liten. Hun orket ikke mer, sier Espen. Han var i ferd med å miste helt kontrollen. Vendepunktet kom da teatersjefen kalte ham inn på teppet.

- Jeg fikk et ultimatum; enten slutter du å drikke eller mister du jobben. Det ble en wake up call for meg. Jeg forstod hva alkoholen var i ferd med å ta fra meg; kona mi, barna mine, jobben. Alt som var godt i livet mitt.

Espen sluttet å drikke på dagen. Han gikk i behandling og startet på antabus. Sakte men sikkert fikk han livet tilbake. Kona også. Og tre nye sønner; trillinger. Espen er far til fem flotte gutter. Eldstemann har flere ganger sett faren full.

- Jeg sa det som det var; at jeg var alkoholiker, men at jeg nå hadde lagt det bak meg. Jeg har blitt en annen nå, og det merker han, sier Espen.

Vond hemmelighet

Gro sin historie er en ganske annen. Hun vokste opp på Halsnøy, en øy i Ryfylke med rundt 50 husstander.

- Bedehuskulturen stod sterkt, og jeg var aktiv i dette miljøet, forteller Gro. På midten av 80-tallet opplevde hun å bli misbrukt av en predikant fra samme organisasjon.

- Han var en godt likt person, en som mange så opp til, forteller Gro. Overgrepet skjedde i forbindelse med sjelesorg.

- Jeg var ung og hadde åpnet meg opp for predikanten. Jeg stolte på ham, men han brøt den tilliten på verst tenkelig vis.

Gro fortrengte de vonde følelsene. Hun hadde syndet mot Gud og skammet seg. Hver kveld ba hun til Gud om å ikke våkne morgenen etter. Smerten var for tung. I seks år bar hun på den vonde hemmeligheten.

- Til slutt klarte jeg ikke mer, jeg betrodde meg til en venninne. Hun reagerte med sinne. Ikke mot meg, men mot han som hadde gjort dette mot meg. Det ble et vendepunkt. Først da forstod jeg at dette var ikke min feil.

Gro stod frem med historien sin i Vårt Land, senere i boken «Ulvar i lammeflokken»

- Jeg hadde levd i årevis med skyldfølelse. Den forsvant ikke over natten, jeg måtte gjennom en lang prosess. Likevel, hadde jeg ikke stått frem vet jeg jammen ikke hvor jeg hadde vært i dag. Dessuten opplevde jeg at min historie var til hjelp for andre som hadde opplevd det samme. Jeg kunne gjøre en forskjell – det er godt å kjenne på.

Mer motgang

Livet gikk videre. Gro utdannet seg til sosionom og engasjerte seg politisk. Høsten 2001 skjedde noe som forandret livet hennes. Hun møtte Heidi – og de ble kjærester. På den tiden jobbet hun på en kristen rusinstitusjon. Hun satt også i bystyret for KrF i Stavanger.

- Det blei sjau, sier hun på klingende ryfylkemål. Det endte med at hun sluttet på jobb og meldte seg ut av partiet.

- Jeg så ikke annet valg enn å gå fra jobben og jeg mistet store deler av nettverket mitt. Men jeg hadde Heidi. Uten henne vet ikke hvordan det ville ha gått, sier Gro.

- Det har vært tøffe tak, og det er vanskelig når det stormer som mest. Men det er fullt mulig å gå seirende ut av kampen. I de fleste tilfeller kommer man sterkere tilbake, fortsetter Gro.

Hun trekker pusten dypt, ser på klokken, deretter på makker Espen. Tiden er inne.

- Klar?

- Ja. Du?

Gro nikker og sammen går de ut på scenen.