I parallellsesjonen «Digitale løsninger i sykehjem - SHAPE» under SESAM-konferansen onsdag, ga hun publikum en innføring i det som rører seg på området. – Det snakkes mye om at vi må henge med på digitaliseringen, men mindre om at digitalisering kan føre til marginalisering av store grupper, sier Gjestsen.
Det er noen viktige premisser vi må ta med oss inn i diskusjonen, understreket hun. Teknologien er ment å skulle avhjelpe hverdagsproblemer som personer med kognitiv svikt opplever. Da må vi også finne ut hva som er deres reelle behov. I alt vi ellers holder på med setter vi alltid brukeren i fokus og pasienten i sentrum. – Men det er like viktig at vi sørger for å ivareta brukerens fokus og pasientens perspektiv, sier Gjestsen.
I 2018 var slike ting som trygghetsalarm, digitalt tilsyn, sensorteknologi, varslings- og lokaliseringsteknologi og elektronisk medisineringsstøtte vanlig. De nasjonalfaglige retningslinjene om velferdsteknologi angir også at kommunen ved behov «bør tilby velferdsteknologiske løsninger og tjenester som kan gi bedre egenmestring for personer med demens og avlaste pårørende og omsorgspersoner.»
Hensiktsmessige GPS-løsninger er et godt eksempel. Bare 8 prosent i Vestland og 3,4 prosent i Rogaland har tatt i bruk slik lokaliseringsteknologi, selv om det påviselig gir økt trygghet for både bruker og pårørende. – Tallene viser at dette kan tas i bruk i mye større omfang, sier Martha Therese Gjestsen. – Og ser vi andelene opp mot geografi, kan vi ikke akkurat si det er snakk om likeverdige tilbud i landets kommuner.
Nyere smarthusteknologi eksisterer knapt som hjelpemiddel i privathjem. – Det er stor avstand mellom det som anbefales og virkeligheten, sier Gjestsen. – Fra 2017 til 2022 har det ikke skjedd så mye. I hvert fall ikke for personer med demens.
Merkelig nok, kunne man kanskje si, gitt at demens koster samfunnet nesten like mye hvert år som hjerte- og karsykdommer. Men ting skjer på forskningsfronten, røper Martha Therese Gjestsen, selv om midlene som avsettes til forskning på demens foreløpig bare er en brøkdel sammenliknet med andre vanlige sykdommer.
ANeED er en studie ledet fra Trondheim som tar i bruk smarttelefonteknologi, søvnsensor, smartklokke og app. På tilsvarende måte er Radar-AD en kartlegging av Alzheimers sykdom ved hjelp av mobiltelefon og sensorer, der det motoriske funksjonsnivået måles. 4Mvideo er et dansk prosjekt der et nettbrett avspiller en film mens brukeren sitter og sykler. Filmen avspilles i den hastighet brukeren sykler i, målet er fysisk aktivitet.
Kunstig intelligens har fått mye oppmerksomhet i det siste. RoboCare, som under SESAM-konferansen også ble viet en egen sesjon ved forskningskonsulent Lise Birgitte Holteng, er en studie som skal undersøke effekten av innføring av roboter i sykehjem. Ensomhet er et problem i sykehjemmene våre, og forskerne vil se nærmere på om roboter kan være et egnet verktøy som respons på liten eller manglende sosial kontakt.
SHAPE er nettbasert helsefremming og mestring for personer med demens i tidligfase, og med e-læring for pårørende. – Både helsepersonell og pårørende kan være nokså tilbakeholdne med entusiasmen, medgir Gjestsen. – Men dette er altså bra tiltak, det er gode holdepunkter for at det har en positiv effekt på deltakerne.
Foreløpig utvikler teknologien seg raskere enn forskerne og lovgiverne klarer å henge med på.
– Hvordan påvirker det brukere og personal, pleiere og pasienter? spør Martha Therese Gjestsen. – Varme hender versus kalde hender, våke versus overvåke. Vi blir nødt til å ta noen etiske refleksjonsrunder her.
Mediene er dessuten raskt på banen med skrekkhistorier fra den vidunderlige nye verden. Det er en kjensgjerning at 600 000 nordmenn er uten nettbank og at digitalt utenforskap er utbredt.
– Men vi kan ikke basere hverdagen på avvikene som presenteres i media, sier Martha Therese Gjestsen. – Tross alt er det en annen hverdag der ute også.
Tips til nettressurser med oversikt over hjelpemidler: hvakanhjelpe.no og almashus.no
Registrer din epostadresse
Registrer din epostadresse
