Velkommen til nye Psykopp.no!

- For noen ungdommer er det vanskelig å gå til butikken

Angstlidelse er en av de vanligste psykiske lidelsene blant unge. Forskningsprosjektet LIST skal gjennom et mestringskurs i skoletiden gjøre skolehelsetjenesten bedre rustet til å nå ut til de unge. 

Angst er en følelse, og det er en helt normal følelse som alle skal ha, sier Bente Storm Haugland. Hun er dr. Psychol. og spesialist i klinisk psykologi, senior forsker ved Uni Research Helse og prosjektleder for forskningsprosjektet LIST.
– Men når følelsen av angst vokser og blir så intens at den går ut over dagligliv og familie, da blir den et problem. Det kan føre til redusert livskvalitet, søvnvansker, skole­vansker eller lav selvtillit, forklarer hun.


Lavterskeltilbud til unge

LIST er et forskningsprosjekt og et mestringskurs for unge som lider av engstelse. Forskningsprosjektet gjennomføres av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), sammen med ABUP ved Sørlandet Sykehus og Modum Bad.
– Vi trenger mer kunnskap om engstelse blant ungdom, slik at vi kan bli bedre, gi mer effektiv hjelp og aller helst forebygge angstlidelser hos barn, sier Haugland.
Angst, sammen med depresjon, topper NAVs statistikker over hvorfor mennesker er uføretrygdet når vi ser på psykiske årsaker.
– Mange sier at angstproblemene begynte i tidlig alder, derfor er det viktig å nå ut til de unge før angstlidelsene får utvikle seg, supplerer Anja Høye Rogde, kommunepsykolog i Fjell kommune utenfor Bergen. Hun er deltaker i forskningsprosjektet.


Pilotkommuner

– Det er helsesøstrene på skolene som rekrutterer elever og gjennomfører mestringskursene. De har fått opplæring og mottar veiledning underveis. Mestringskurset foregår i skoletiden og elevene får ikke fravær. Det gjør det lettere for dem å delta, sier Haugland.
Prosjektet gjennomføres ved ungdomsskoler i ni kommuner på Øst­, Vest­ og Sørlandet; Modum, Sigdal og Krødsherad, Askøy, Fjell og Sund, og Mandal, Sogndalen og Audnedal. Det er ansatt koordinatorer i hver av de tre regionene.

«… ungdommer kan få hjelp i nærmiljøet i stedet for å bruke ressurs­krevende tilbud levert av spesialister.»

– Dette er et unikt forskningsprosjekt fordi helsesøstre i skolehelsetjenesten har manglet kompetanse og verktøy for å identifisere barn og ungdom med angst. De har også manglet effektive verktøy for å hjelpe dem. Deltaker­kommunene er dermed pilotkommuner i å tilby effektiv hjelp til barn og ungdom med angst på kommunalt nivå, sier Rogde.


Møter angsten

– For noen ungdommer er det vanskelig å gå til butikken. Andre gruer seg til leirskole med klassen. Og vi ser ofte unge som gruer seg til å holde presentasjoner for klassen, sier Rogde.
Gjennom mestringskurset skal ungdommene møte angsten sin. Det legges opp mål, for eksempel «klare å ta bussen alene til og fra skolen». Deretter settes det opp delmål hvor utfordringene blir litt mer krevende for hver gang.
– Kursene bygger på  kognitiv atferdsterapi (KAT). Det gir metoder og  gode verktøy for både helsesøstre og ung­dom mene, forteller Rogde.
– Poenget er å føle mestring, og å lære seg teknikker for å leve med og takle angst, supplerer Haugland.


Ulike kurstilbud

Siden LIST er en del av et forskningsprosjekt, er det lagt opp en struktur for å kunne gjøre målinger og se på effekten av tiltakene. Ungdommene som søker seg til mestringskurset havner i én av tre grupper, og prosjektet går over ti uker. I den ene gruppen møtes ungdommene ti ganger og de har to foreldremøter. Den andre gruppen er mindre intensiv, og det legges opp til fem møter og to telefonsamtaler. Den tredje gruppen er en venteliste.
– Det er lagt opp slik for at vi skal kunne sammenligne de ulike gruppene og finne ut hvor mye ressurser og tiltak som trengs for å få den ønskede effekten i forhold til ungdommenes fungering. I tillegg undersøker vi hva som kjennetegner de ungdommene som har utbytte av å delta i mestringskursene, sier Haugland.


Vil nå ut til flere

– Vi ønsker å fange opp flest mulig unge med engstelse og angstsymptomer. Gjennom dette tilbudet ruster vi opp fagpersonene i kommunene og skolene, hvor ung dom mer kan få hjelp i nærmiljøet i stedet for å bruke ressurs­krevende tilbud levert av spesialister, sier Rogde.
Angst kan komme til syne på ulike måter, og det er ikke alltid lett for familie, venner eller lærere å fange dette opp.
– Vi må bli flinkere til å møte ungdom der de er, for eksempel på skolene. Når helsesøstre nå får opplæring og verktøy, kan de også bringe kunnskapen videre til lærere. Det er de som er tettest på elevene, sier Haugland.

- Det hander om å føle mestring

Ungdommens tanker er det viktigste på mestringskurset. – Den som er ekspert på sin egen situasjon er nettopp ungdommen. Terapeutene, eller helsesøstrene, er eksperter på teknikker, sier Haugland.
– Sammen prøver vi å få til et felles mål, for til syvende og sist handler det om å føle mestring i sin egen hverdag, avslutter Haugland.

last ned
Vedlegg
INTERESSERT I NYHETER eller INFORMASJON FRA OSS?
Registrer din epostadresse

Thank you! Your submission
has been received!

Oops! Something went wrong while submitting