Thomas (4) øker empati og gir ro

Hunden Thomas lærer barn med ADHD medfølelse. Den firbeinte sørger også for mindre bråk og stress i klassen.

Tekst: Ann-Mari Gregersen. Foto: Alf Ove Hansen.

NEDERLAG

De tre guttene fra Resen skole i Danmark er flinke til å sette ord på hva golden retrieveren betyr for dem. Nederlagene har vært der for flere av dem. Barn med ADHD kan ha vansker med å vise empati, fokusere og gjøre én ting om gangen. Skolegangen er ofte forbundet med vansker. Enten blir de mobbet, eller så kan de være den som mobber og er utagerende. Ingen av delene gir mange venner. Hvordan kan så en hund endre noe av dette?

Resen skole på Jylland har 609 elever. Av disse går 44 i spesialklassen, som igjen er delt inn i 3 avdelinger. I C er Rikke Espersen lærer for 11 elever. Hun har utdanning i spesialpedagogikk, veiledning, KRAP (kognitiv, ressursfokusert og anerkjennende pedagogikk), neuropsykologi og pedagogikk. I tillegg har hun 4 golden retrievere. I starten ble Thomas en del av fortellinger i klassen, og så fikk barna se en ekte hund i undervisningen. Hun kunne raskt merke at hunden hadde en positiv effekt.

HUND SNUR STEMNING

– Thomas dempet seg da energien ble høy hos barna, og da dempet også barna seg. Hva skjer, tenkte jeg. Hvorfor blir han et motsatt speil? Thomas ble med lengre og lengre av gangen. Fremdeles skapte han ro. Han ble et felles punkt, og jeg kunne se at barna hadde små samtaler med ham. Én sa for eksempel «Snakk dempet. Thomas liker ikke at vi roper».

Det var én episode som tidlig gjorde at Rikke tenkte at Thomas kunne være noe mer enn en besøkshund. En av guttene hadde stjålet en MP3-spiller fra en medelev, og ville ikke snakke med noen om det.
«I morgen skal uansett vi snakke,» sa Rikke. «Det kan du bare glemme», var svaret.

Hvordan få samtalen til ikke å bli en straff, men noe som peker frem og har læring, tenkte Rikke. Han og hunden har alltid hatt god kontakt. Hva om jeg tok ham med? Hun ringte rektor, og fikk lov til å prøve.
«Du kan fremdeles bare glemme at vi skal snakke,» sa gutten neste dag.
«Det har jeg hørt, men i dag har jeg Thomas med,» svarte Rikke.
«Ok, skal vi hente ham nå?» kom det raskt fra gutten.

Hunden Thomas

MYK PELS

De snakket sammen en time. Det falt en ro over det, og når det ble for tøft, tok gutten en pause og koste med Thomas sin myke pels. Den konfronterende samtalen ble ikke pinlig likevel. Mange har nemlig heller ikke gode opplevelser med å snakke med en lærer i én til én-situasjoner, og motstanden er stor. Med en stor hund liggende på fanget, går det derimot bedre.

– I den sammenhengen var Thomas en terapihund, men da visste jeg med sikkerhet at han også kunne være et pedagogisk redskap, sier Rikke.

For la det ikke være noen tvil om det. Det er koselig med hund ja, men Thomas er ikke med bare for å gi kos og klemmer. Han er ikke et leketøy i friminuttene, men en ansatt på skolen. Rektor så nemlig at dette ga resultater. Thomas er nå en del av staben. Lønn er vann og veterinær.

– Thomas gjør jo ikke noe i seg selv. Nytten skjer når han blir satt i sammenheng med våre pedagogiske strategier, når vi setter ord på det vi ser og lager en læring som overføres til andre sammenhenger. Da har han har sin berettigelse i skoleregi. Da kan han være et verktøy til å fasilitere en læring. For det er vår opplevelse at læringen barna får, den overfører de.
«JEG FÅR ALLTID SKYLDEN»

Mange er utfordret på empati, å forstå samspill, å utsette egne behov samt lese voksne og hverandre. Thomas er lett å lese med sitt tydelige kroppsspråk og hale. Lærerne bruker dette til å spørre «Hvordan kan du se at andre barn blir lei seg?». Mange har heller aldri hatt en bestevenn. Thomas er med på å skape vennskap til andre elever. En elev fikk sin første bestevenn etter 14 dager, og hunden var døråpner.

– Det er ikke slik at det som skjer i klassen og med barna ikke hadde skjedd uten Thomas, men det skjer mye, mye raskere. Han er for eksempel en fin bølgebryter når vi får nye barn i klassen. De stoler på Thomas, han tar imot og gjør at de føler seg viktig. Mange har med seg tanker som «Jeg får alltid skylden, jeg har ingen venn, jeg er en som slår». Hunden søker hen og gir, og vi kan si til barnet «Du slår jo ikke Thomas, og han er jo din venn». Det kan høres lite ut, men gjør en stor forskjell.

KREVENDE FOR LÆRERE

Den firbente er et pedagogisk redskap på mange ulike måter. Læringen med hunden oppstår spontant, og det krever mye av Rikke. En må kunne sin jobb, ha overblikk og også sikre at hunden har det bra. Tegner det til å bli utagering i klassen, er avtalen at Rikke tar ut Thomas i bilen og tar ham tilbake når det er ro.

– Nå har Thomas vært en del av klassen i godt et år. Vi ser at det hjelper. Når elevene får styr på følelser og empati, så trives og utvikles de bedre. Stresset reduseres både på skolen og hjemme, og det hjelper på innlæringen. Etter en konflikt, er Thomas med på roe barna slik at vi kan snakke om episoden, lære av den og gjøre dem bedre rustet neste gang problemer oppstår.

Det er mange små opplevelser som gjør hverdagen og jobben til en stor glede for Rikke Espersen. En gang var det en gutt som ikke hadde vært på skolen på ett år.

– Jeg og Thomas sto da i porten og tok imot ham de få gangene han kom. Etter hvert kom han oftere og oftere. «Så fint at du kommer på skolen,» sa jeg en gang. «Det er klart, Thomas står jo og venter på meg. Jeg kan ikke svikte ham.»

HUND OG DOPAMIN

Det er mye som skal falle på plass for at andre skoler kan gjøre det samme. Ledelse og kolleger skal støtte det, det må være riktig lærer og rett hund. Så langt har Rikke bare hørt om en skole i Århus som har begynt med hunder som pedagogisk verktøy. Det har ikke vært forespørsler fra fagpersoner, ADHD-foreninger eller andre for å få vite mer om hvordan Thomas brukes og resultatene. Det er også lite faglitteratur på området, men Rikke har lest at i USA er det gjort undersøkelser som blant annet beviser at hunder – og bare det å være i kontakt med dem – øker produksjonen av blant annet dopamin. Noe som barn med ADHD har lite av. Det gir dem ro, og hun ser også at når Thomas kommer inn, øker lykkefølelsen og det å få til noe.

– Resen skole har ikke barn som har brukt mindre medisin i den perioden Thomas har vært her, men det kunne også vært interessant å vite hvordan slike ting kan påvirkes av en skolehund, mener hun.

HALLO, NORGE!

Rikke Espersen forteller at det er positive ting på gang. Det er én i Danmark som har skrevet masteroppgave om emnet, samt pedagog- og lærerstudenter som har skrevet bacheloroppgaver.

Hun er også åpen for å komme til Norge, dersom noen vil høre mer om Thomas sin betydning. En utdanning er også på gang.

– Med oss har vi Danmarks mest kjente hundeekspert og forfatter Irene Jarnved. Hun arbeider til vanlig profesjonelt med blant annet utdanning av adferdsbehandlere og instruktører. Vi håper at de første søkerne kan begynne i januar 2015. Målet er å få frem vitenskap i arbeidet vårt. Flere lærere med hund kan gi mer evidens på at dette virker. Ikke at dette bare er én historie med én hund, sier Rikke Espersen. 