Når flokken blir en del av problemet

Artikkel fra PSYKOPP nr. 3 – 2018
TEKST: KARIANNE NELLY SKUSETH FOTO: MERETHE OPSTAD CLAUSEN

I populærkulturen møter vi Rain Man, Broens Saga Norén og Big Bang Theory sin ultrasmarte fysiker Sheldon Cooper. Alle med en superhelt-faktor i seg. Ingen passer helt inn, men de har likevel funnet sin flokk. I den virkelige verden er det ikke alltid så enkelt for mennesker med autismespektertilstander.

Jeg sier ofte at har du møtt ett menneske med en autismespektertilstand, har du møtt ett menneske. Som alle oss andre, er mennesker som har en diagnose innenfor autismespekteret, ulike, sier psykologspesialist og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Jon Fauskanger Bjåstad.

Felles for dem er likevel vansker med gjensidig sosialt samspill og sosial kommunikasjon.

– Dette fører ofte til at en har vansker med å komme inn i flokken. For at en person med autismespektertilstand skal kunne få innpass i flokken på skolen, på arbeidsplassen eller i samfunnet for øvrig, er det viktig at flokken aksepterer annerledesheten og at det tilrettelegges for den personen, sier Bjåstad.

Han har i en årrekke jobbet tett med personer med ulike grader av autismespektertilstander, både som psykologspesialist og som forsker. Han synes det er interessant at karaktertrekk som kjennetegner autismespektertilstander ofte dukker opp i helteroller i populærkultur som film og serier, men understreker at hans kommentarer ikke går på karakterene, men på autismespektertilstander generelt.

Autismespektertilstander (AST) forekommer hos rundt 1 prosent av befolkningen, og det er omtrent fire ganger flere gutter enn jenter som får diagnosen. I Norge har forskning vist at det er store forskjeller mellom fylkene i antall diagnostiserte, men mest sannsynlig skyldes regionale variasjoner ulikheter i hvordan diagnosen fastsettes.

AUTISME I VENNEGJENGEN
Den prisbelønte serien The Big Bang Theory bygger på en vennegjeng med supernerder. En av frontfigurene er Sheldon Cooper, som på grunn av sine personlighetstrekk er blitt tildelt diagnosen Aspergers syndrom av seerne. Besettende interessefelt, sosiale vansker, repetitivt handlingsmønster, manglende evne til å forstå kontekst og sarkasme, unngåelse av fysisk kontakt og ekstraordinære mentale ferdigheter er blant trekkene som har plassert den fiktive karakteren der.

For Sheldon er vanskene i det sosiale samspillet tydelige for oss som ser på, men venneflokken godtar ham som han er. De aksepterer at han ofte tråkker i salaten og slenger ut kommentarer som den sosiale normen har bestemt er frekke eller upassende.

«Jeg har aldri sagt at du ikke er dyktig i det du driver med. Det jeg mener er at det du driver med, ikke er verdt noe.»

– En utfordring for mennesker med disse tilstandene er at de har vansker med å sette seg inn i andres følelser, og derav ikke alltid forstår hva som er passende og hva som ikke er passende å si. Resultatet kan være at andre mennesker trekker seg unna fremfor å prøve å forstå hvorfor dette blir sagt, sier Bjåstad.

Forskning viser at barn med AST har forhøyet risiko for å bli mobbet sammenlignet med andre.

I FILM OG SERIER dukker det stadig opp karakterer med vanskebilde som er typisk for personer med autismespektertilstander. Svært ofte fremstilles de som helten i historien, nettopp på grunn av sine særegne karaktertrekk. De kan derfor trekkes frem som eksempler på karaktertrekk, men gir nødvendigvis ikke et realistisk og dekkende bilde av mennesker med AST. – Har du møtt en person med AST, har du møtt én person, sier Jon Fauskanger Bjåstad.

ALENETID OG ENSOMHET 
I den dansk-svenske tv-serien «Broen» møter vi Saga Norén. Sosialt klønete, ubehagelig ærlig og milevis foran sine kolleger som etterforsker. Portrettet av Saga skildrer også hennes sårbarhet og vi elsker henne fordi vi blir kjent med hele henne gjennom serien. I likhet med Sheldon knytter også Saga nære relasjoner til noen få kolleger, men dyrker også distansen til dem.

– De har et større behov enn andre for å trekke seg unna flokken og være alene, men det er viktig å skille mellom behovet for å være alene for å redusere stress, og et ønske om ensomhet. De ønsker ikke å leve i ensomhet, sier Bjåstad.

Det kan være lett å tenke at barn og voksne med AST kan finne trygghet og vennskap i andre innenfor dette spekteret, men forskning viser at samvær over tid mellom et barn med AST og en jevnaldrende venn uten AST tilfører økt kvalitet i samspillet sammenlignet med et vennskap mellom to personer der begge har AST. I forholdet med en utenfor spekteret vil større sosial interesse kunne vekkes og samværet vil ha betydning for å utvikle vennskapsferdigheter og dermed redusere sannsynligheten for økt ensomhet.

Et annet tydelig kjennetegn på Sagas vanskebilde er hennes rigide forhold til regler og lover. Dette kulminerer i anmeldelsen av hennes nærmeste venn og kollega, Martin Rohde, som setter ham bak lås og slå de neste ti årene.

Vi river oss i håret og tenker: Hvorfor? Kunne du ikke ha blåst i de reglene akkurat der?

Ikke nødvendigvis, skal vi tro forskning på autismespektertilstander.

– Regler og lover kan bety mye for dem. Det er noe konkret og håndfast som de med AST kan relatere seg til. Sosiale normer kan være vanskelige å begripe, de som endrer seg hele tiden etter hvilken situasjon en er i, mens regler er konkrete og forutsigbare, sier mannen som bruker mye av hverdagen sammen med mennesker med autisme, og som fattet interesse for disse tilstandene allerede under studietiden.

ARBEIDSPLASSEN SPILLER EN NØKKELROLLE 
For Saga er arbeidsplassen både et livsviktig holdepunkt og et utfordrende sted å være. Når hun møtes av det moderne kontorfenomenet fleksible pulter, går det i svart.

– Det er helt avgjørende at det tilrettelegges på arbeidsplassen. For personer uten en autismespektertilstand, er for eksempel pausene ofte noe positivt, men for mange med AST er pausene det som skaper stress – fordi de inneholder sosial samhandling og mindre grad av forutsigbarhet. De vil ofte trenge litt alenetid for å redusere stress, og det er ikke alle arbeidsplasser som tilrettelegger for denne muligheten, sier Bjåstad, som er helt klar på at disse menneskene kan være en stor ressurs i arbeidslivet.

– Bedrifter som har ansatt personer med autismespektertilstander har ofte gjort svært god nytte av kvalitetene deres, som for eksempel at de er systematiske og detaljfokuserte i arbeidsoppgavene. Spesielt innen programmering er det mange som får brukt sine kvaliteter.

DYRKE SÆRINTERESSER
Vi beveger oss videre til en av de mest prisbelønte fortellingene i filmhistorien; Rain Man. Karakteren Raymond er bygget på den virkelige personen Kim Peek. En savant autist, med kraftig utviklingshemming og en briljant hjerne. En levende søkemotor. En fascinerende skikkelse.

– Det finnes personer på autismespekter som har helt eksepsjonelle evner, og som beskrives som også å ha savant syndrom. Savant syndrom er funnet hos personer med en autismespektertilstand som både har en IQ under og over normalområdet.

Mens historien skrider frem blir broren og Raymond en egen liten flokk, men det er Raymonds eksepsjonelle egenskaper som fører dem sammen. Underveis i filmen kan det oppleves som kynisk at Tom Cruise sin rollefigur som Raymonds bror, utnytter hans evner – men på den andre siden gir det også Raymond et rikere liv.

– Jeg tenker at det er viktig å dyrke det som disse menneskene er gode på, med mindre det er noe destruktivt. Motivasjon til skole og jobb er lettere oppnåelig når man får anvende sine interesser. Hvis et barn med en autismespektertilstand er spesielt interessert i tog, men ikke i norskfaget, så kan norsklæreren la ham skrive om tog. Å gå gjennom interessen til barnet er ofte nøkkelen til motivasjon, sier psykologspesialisten.

SUPERHELT-DIAGNOSE ELLER IKKE?
Alle disse karakterene fra populærkulturen er fiktive med tydelige trekk som er karakteristiske for AST. Foruten Rain Man, som er bygget på en ekte person med en ekte diagnose, er det ingen av serieskaperne som vil plassere karakterene i en konkret diagnose. Likevel kan denne fremstillingen av ekstrem intelligens og overmenneskelige kvaliteter, bidra til en uriktig oppfatning av mennesker med AST.

– Fremstillingen i media av eksepsjonell intelligens hos personer som har trekk på autismespektertilstander kan være problematisk i den grad at det kan føre til at man forventer svært høy intelligens hos personer som har disse tilstandene. Personer med autismespektertilstander varierer i hvor høy intelligens de har, fra psykisk utviklingshemning til en IQ langt over normalområdet.

Men på samme måte som at Saga, Sheldon og Rain Man tar ut sine kvaliteter på den riktige måten, kan alle innenfor autismespekteret være en gave til sine omgivelser, arbeidsplass, familie eller venner om det skapes rom og aksept for at de ikke er helt som alle andre.

Jon Fauskanger Bjåstad deltar på årets Schizofrenidager. Torsdag 8. november snakker han om «Når flokken er en del av vanskene: forståelse av autismespektertilstander».