FORDREID KROPPSBILDE

Du ser en radmager jente, mens jenta selv mener hun er tjukk. Foreldrene hennes tror hun er normalvektig. Psykologspesialist Liv Sand forklarer hvordan det henger sammen.

TEKST: MATHIAS KLINGENBERG ILLUSTRASJON: ISTOCK

Du ser kanskje at hun er veldig tynn. Du tenker kanskje at hun kunne ha godt av å legge på seg litt, slik at hun kan se mer ut som vanlige folk. Mens han omfangsrike som sitter på den andre siden av klasserommet, “han kan gjerne slanke seg noe”, sier du for deg selv. De vet det nok egentlig selv også, tenker du.

Ny forskning viser imidlertid at ungdom med risiko for spisevansker har et mer fordreid kroppsbilde enn annen ungdom. Jenter i denne gruppen har en tendens til å overestimere egen kroppsstørrelse, mens gutter med en slik risiko viser et motsatt mønster i form av underestimering av egen størrelse. En betydelig andel av ungdommer med overvekt underestimerer også egen vektstatus. Dermed er det ikke sikkert at de ungdommene du ser i klasserommet, på skoleavslutning eller på fotballtreningen ser det du ser.

– Det viser seg at det er ungdommer med risiko for spisevansker, samt ungdommer med overvekt som strever mest med et urealistisk kroppsbilde, sier Liv Sand, psykologspesialist tilknyttet Uni Research Helse og BUPA Stavanger.

VURDERER SEG SELV OPP MOT IDEALENE
I mars ferdigstilte Sand sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB) med tittelen «Body image distortion and eating disturbances in children and adolescents». Forskningen hennes er basert på data fra det såkalte Barn i Bergen- prosjektet, hvor barn født mellom 1993 og -95, deres foresatte og lærere har svart på spørreskjemaer om barna på ulike tidspunkter i livet.

Sand ser de fordreide kroppsbildene blant jenter og gutter med spisevansker i sammenheng med et stort kroppsfokus generelt i samfunnet, hvor jentene vil være slanke, mens guttene ønsker å være muskuløse.

– Resultatene kan tyde på at ungdommene med risiko for spisevansker har en selvkritisk kroppsoppfatning og dermed vurderer seg selv som lenger fra det rådende idealet for sitt kjønn enn ungdommer uten en slik risiko. Kroppsidealene i samfunnet vårt har gradvis blitt strengere de siste tiårene. Dette prosjektet antyder hvordan de strenge idealene påvirker kroppsbildet til særlig de som viser tegn til spisevansker, sier psykologspesialisten.

Les mer: RYNKER OG BADEHETTE

FORELDRENE VURDERER OGSÅ FEIL
Foruten barnas eget kroppsbilde, har Sand blant annet undersøkt hvilken oppfatning foreldrene har av barnas vekt. – Det vi ser er at foreldres feilvurderinger er nokså parallelle med hvordan ungdommer oppfatter seg selv. Foreldrene er ganske gode når det gjelder ungdom som er normalvektige, men strever med å vurdere de som er undervektige og overvektige, sier hun.

Undervektige ungdommer ble overestimert av sine foreldre i over halvparten av tilfellene. Foreldrene oppfattet dem dermed som normalvektige heller enn undervektige, noe som gjaldt for ungdommer av begge kjønn. Overvektige jenter ble underestimert av sine foreldre i mer enn én tredel av tilfellene, mens det tilsvarende tallet for gutter var på 12 prosent. Til sammenlikning vurderte foreldrene rett i over 80 prosent av tilfellene hvor ungdommene var normalvektige. Tendensen er dermed at foreldrene har en tilbøyelighet til å se ungdommenes kroppsstørrelse som mer normal enn det som er realiteten for de som har under- eller overvekt.

– Vi har kalt dette fenomenet for et positivt bias, men resultatene kan ikke si om dette er bevisst eller ubevisst fra foreldrenes side, sier Sand.

– Annen forskning viser liknende funn og peker på at det kan være vanskelig for både foreldre og helsearbeidere å vurdere vektstatusen til barn og ungdommer. I tillegg til positive bias kan dette også handle om at bildet av hva som er normal vekt har blitt endret i takt med den generelle økningen av overvekt i befolkningen, supplerer hun.

FORDELER OG ULEMPER MED REALISTISK KROPPSOPPFATNING
Det at overvektig ungdom og deres foreldre underestimerer kroppsstørrelsen trenger ikke bare være negativt. Det kan nemlig gjøre at man ikke er så bekymret for egen vekt. Sands funnet tyder på at de overvektige som underestimerer egen kroppsstørrelse har litt mindre subjektive vansker enn de med en mer nøyaktig kroppsoppfatning.

– Samtidig er lav bevissthet om egen overvekt forbundet med liten motivasjon til å gjøre sunne livsstilsendringer. Slik sett er nok det ideelle å jobbe for et realistisk kroppsbilde, og heller støtte de ungdommene som med dette får en klarere oppfatning av at de har et vektproblem, sier hun. Samtidig har Sand funnet at ungdom med overvekt generelt har vesentlig lavere selvfølelse enn normalvektige. Spesielt vurderer de sitt utseende og sin fysiske kapasitet som svekket. De er også mer utsatt for mobbing enn ungdom med normal vekt.

– Det trengs mer forskning før man kan konkludere noe her, sier Sand.

Hun understreker imidlertid at undervektige rapporterer om større psykiske vansker enn overvektige. Undervektige er mer selvkritiske til egen kropp. De uttrykker også mye misnøye med egen kropp, samt dårlig samvittighet og ubehag relatert til opptak av mat.

<BODIES OF EXPERIENCE>
Schizofrenidagene 2016 vil kaste lys på kroppens rolle i psykisk helsevern.

HVA ER EGENTLIG NORMALT?
Sand er bekymret for kroppsfokuset i samfunnet, hvor idealene er strenge og hvor kroppsvekt i stadig større grad er noe en kan og bør kontrollere selv. Hun ønsker seg sunne idealer i en videre forstand, hvor det også er lov til å kose seg innimellom.

– I dag finnes det enormt mye informasjon om hva man bør spise for å holde seg slank, og dette kan bidra til et skjevt bilde av hva som skal inngå i et sunt kosthold. Jeg mener vi bør minne oss om hva som er normalt og ha fokus på sunn hverdagsmat med rom for både snacks, søtsaker og kaker når anledningen tilsier det, sier Sand.

Hun håper forskningen vil bidra til å øke bevisstheten om at det finnes ulike grupper med risiko for kroppsbildeforstyrrelser og spisevansker.

– Vi har ulike underkategorier av ungdommer som står i fare for å styre matinntaket på en feil måte; både de som slanker seg unødvendig, og de som ikke er bevisst på egen overvekt og dermed lar være å ta grep i forhold til dette. Vi ønsker å drive forebyggende arbeid, men vi må ikke gjøre de som allerede er misfornøyde med eget utseende og som har normalvekt mer bekymret. Derfor er det veldig viktig å ha oppdatert kunnskap om de ulike risikogruppene, slik at vi kan rette tiltak mest mulig spesifikt mot de vi vil nå, sier Sand.

Portrettbilde Liv Sand

Lıv Sand
» Psykologspesialist tilknyttet Uni Research Helse og BUPA Stavanger.
» Disputerte i mars for Ph.D.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Body image distortion and eating disturbances in children and adolescents»
» Forskningsprosjektet er en del av Barn i Bergen-studien ved RKBU Vest ved Uni Research Helse

Del...
Tweet about this on TwitterShare on Google+Share on LinkedInShare on FacebookEmail this to someone